Straks Urige var i mål på friidrettens siste OL-øvelse, stilte idrettssjef Ronny Nilsen opp for NTB og friidrett.no med sin analyse av det som har skjedd på friidrettens arena de siste ti dagene. Hans konklusjon er den samme:
- Det er lenge siden vi har reist medaljeløse fra olympiske leker.
Faktisk var lekene i Barcelona sist det skjedde.
VGs Øystein Jarlsbo fant fort frem til Henrik Ingebrigtsen på pressetreffet
Har hatt Andreas
- Vi har vært så heldige at vi har hatt Andreas Thorkildsen i VM og OL de siste åtte årene. Resultatene her i London viser bare at det er tøft å hevde seg i toppen i internasjonal friidrett. I utgangspunktet har vi bare den ene kandidaten, nemlig Andreas, ergo er vi veldig sårbare for skader og uforutsette ting. Men samtidig er det gledelig å se unge utøvere som markerer seg, sa Ronny og trakk selvsagt frem Henrik Ingebrigtsen med hans femteplass som til slutt viste seg å bli vår beste plassering.
- Hvem hadde trodd det på forhånd, undret Ronny.
Ezinne Okparaebo lyste opp i London i en sofa laget av neorfarvede tennisballer.
Må evaluere situasjonen grundig
Straks banesesongen utendørs er avsluttet, starter evalueringen av situasjonen i Norsk Friidrett.
- Og det gjelder også situasjonen for Andreas. Vi må ta en runde med både ham og hele støtteapparatet rundt ham for å finne en vei for ham til å komme tilbake til det nivået han hører hjemme på, mener Ronny Nilsen.
Konklusjonen hans etter at siste øvelse med friidrett er ferdig i London blir følgende:
* Henrik Ingebrigtsen setter norsk rekord på 1500 meter og blir vår best plasserte utøver på femteplass.
* Ezinne Okparaebo setter to norske rekorder og har en tangering på 100 og 200.
* Karoline Bjerkeli Grøvdal setter U23-rekord på 5000 meter.
* Eivind Henriksen avslutter sleggekvalifiseringen som den beste av dem som ikke kom til finalen.
- Dette er de fire som leverte, og som sådan må jeg si at de som leverer sine beste resultater i mesterskap må få godkjent.
Ronny gikk også med på å sette et positivt fortegn foran Trond Nymark, som gikk sin beste femmil på tre år lørdag.
- Det står det respekt av!
Ronny Nilsen oppsummerer innsatsen i London for NTBs Per Kristian Eriksen.
Skader og skuffelser
På kontoen for ”skader og skuffelser” trekker Ronny frem spesielt skadene til Ingvill Måkestad Bovim og Margrethe Renstrøm.
- Begge var klare finalekandidater i sine øvelser. I et mesterskap som OL vil vi også finne utøvere som ikke når opp mot sitt beste. I utgangspunktet tok vi ut utøvere med kapasitet til en plassering topp 12. Vi har hatt utøvere som klart han underprestert i London, sa Ronny og nevnte både Ida Marcussen og Tonje Angelsen. Sistnevnte dog med en vakker sølvmedalje fra EM som trøst og alibi.
Om et år er det VM i Moskva. Det mesterskapet innleder en spennende periode for Norsk Friidrett:
- Vi står foran en høst med forhandlinger og reforhandlinger av sponsoravtaler. Vi har spennende utøvere å tilby sponsorene, jeg håper også den siden av virksomheten vil gå bra, sa Ronny Nilsen.
- Vi har en bra underskog av utøvere, men har vi gode nok trenere til dem?
- Vi ønsker alltid at våre utøvere skal ha best mulig trenere, og dette er også en side av vår virksomhet vi må se nærmere på. Vi tar trenere med til mesterskapene, nå skal vi evaluere alt ved at vi skal kaste alt opp og så ser vi hva som faller ned, var symbolikken Ronny benyttet.
Må vurdere Andreas-uttalelser til uken
Umiddelbart etter spydkonkurransen lørdag antydet Andreas Thorkildsen i relativt sterke ordelag at det kunne være aktuelt å avslutte sesongen her og nå, NM hjemme i Kristiansand inkludert.
- Utøvere som er kontraktfestet, skal stille opp i norske mesterskap samt internasjonale mesterskap de blir tatt ut til, presiserer idrettssjef Ronny Nilsen, som akter å ta en runde med Andreas til uken.
Begge løp 42 kilometer gjennom Londons gater, men måten de avsluttet på var høyst forskjellig. Over: Stephen Kiprotich fra Uganda, under Urige Buta fra Haugesund.
- Jeg gav alt for Norge, sa Urige
Urige Butas slet med en vond legg, men nektet å gi seg, selv om avstanden til teten øket for hver kilometer. Han løp inn til en svett 36. plass, 9.57 minutter etter at vinneren, Ugandas Stephen Kiprotich hadde jublet over målstreken med sitt lands flagg over hodet. Dette som en avslutning på en, for londonerne, eventyrlig maratondag med nærmere en halv million elleville tilskuere ute i ”Streets of London”, som den gamle slageren het.
42 kilometer i en tre runders løype spekket med severdigheter, krappe svinger og ekle hjørner som ga de 105 startende utfordringer på rad og rekke. Og med varierende kvalitet på deltagerne sammen med over 25 grader i skyggen, ble frafallet etter hvert stort.
Urige åpnet fornuftig og la seg i en gruppe i grei avstand til teten. Etter målgang var han ikke den eneste som ristet på hodet og heller ikke den eneste som kom stavrende på stive ben gjennom målområdet.
- Jeg prøvde, men… Jeg har uansett gitt alt for Norge. Jeg hadde aldri tenkt å bryte, jeg holder hva jeg lover, kom det stolt.
Løp med vondt ben
- Etter rundt 25 kilometer merket jeg at det begynte å gjøre vondt i et senefeste under det venstre kneet. Frem til 35 kilometer gikk det greit, men fra der av gjorde det stadig vondere. Jeg hadde ikke krampe, presiserte Urige. Tiden hans ble 2.17,58. Vinneren, Stephen Kiprotich ankom målstreken på 2.08,01, mens den olympiske rekorden frem til Rio de Janeiro fremdeles vil være 2.08,01.
PS: Hadde dette vært EM, ville Urige ha endt på 12. plass med polske Henryk Szost som ”europamester”. Polakken endte på en sterk niendeplass på tiden 2.12.28.
Og her er Urige i et stadium av løpet hvor begge bena funksjonerte tilnærmet perfekt.
Alt av OL-resultater her:
http://www.london2012.com/schedule-and-results/